
Når vi arbeider med avhengigheter tar vi utgangspunktet i manualene til verdens helesorganisasjons (WHO) og den amerianske psykiatriske forening (DSM) og setter inn behandlingsforsalg i forhold til dette.
(syndrom= sammensatt av flere symptomer)
Et knippe av fysiologiske, adferdsmessige og kognitive* fenomen, som medfører at bruk av et stoff eller en gruppe stoffer får mye høyere prioritet for et individ, enn andre typer atferd som tidligere hadde større verdi. Et sentralt karakteristisk trekk ved avhengighetssyndromet er trangen (ofte sterk, noen ganger overveldende) til å innta psykoaktive medikamenter. Det kan være tegn til at gjenopptak av bruk etter en tids avhold, fører til at andre fenomener ved avhengighetssyndromet gjenoppstår raskere en tilfelle er hos ikke avhengige individer
*kognitiv (av cognocere= å vite) prosesser knyttet til oppmerksomhet, persepsjon og
hukommelse, for eksempel læring. Ofte oversatt med det tankemessige.
Avhengighetskriterier: Tre eller flere av de følgende er enten erfart eller vist i løpet av 1 år
En sterk trang, eller følelse av trang til å innta stoffet
Problemer med å kontrollere atferd knyttet til inntak; start/avslutning/mengde
Fysiologiske abstinens når bruken har blitt redusert eller stoppet, som viser seg ved: Karakteristisk abstinenssyndrom for stoffet; eller bruk av stoffet/ nært beslektet stoff for å lette eller unngå abstinenssymptomene
Tegn på toleranse, slik at økte doser av psykoaktivt stoff er nødvendig for å oppnå effekter opprinnelig skapt av lavere doser (klare eksempl er alkohol, cannabis, benzodiazepiner– og opiatavhengige individer som daglig kan innta doser som ville kunne ta livet av en ikke tolerant bruker)
Stadig tiltakende forsømmelse av gleder eller interesser pga. bruk av psykoaktivt stoff, mer og mer tid brukes på å skaffe seg eller innta stoffet, eller på å komme seg av virkningen.
Fortsatt inntak på tross av klare tegn på åpenbare skadelige konsekvenser, fysiske – og psykiske lidelser.
DSM – IV
Kriterier for avhengighet (av psykoaktivt stoff): Et ugunstig mønster av stoffbruk som leder til signifikant (markant) funksjonsnedsettelse eller ubehag, manifestert ved tre eller flere av de følgende, som kan oppstå når som helst innenfor en 1-års periode.
1.Toleranse, ved enten:
Trang til klart økte mengder av stoffet for å oppnå en beruselse eller ønsket effekt
Klart redusert effekt ved fortsatt bruk av samme mengde av stoffet.
2. Abstinens, ved enten:
Det karakteristiske abstinenssyndromet for stoffet
Det samme eller beslektet stoff blir inntatt for å lette eller unngå abstinensymptomet
3. Stoffet blir ofte inntatt i større mengder eller i en lengre periode enn det som var
intensjonen
4. Det forekommer en vedvarende trang til eller mislykkede anstrengelser for å redusere
eller kontrollere stoffbruken
5. Mye tid blir brukt på aktiviteter som er nødvendige for å skaffe, bruke stoffet, eller å
komme seg av effektene.
6. Viktige sosiale, yrke- eller fritidsaktivivteter blir oppgitt eller redusert på grunn av
stoffbruken
7. Stoffbruken fortsetter til tross for kunnskap om at et vedvarende eller tilbakevendende
fysisk eller psykisk som sannsynligvis er forårsaket av eller forsterket av stoffet.